Æ ser menneska fødes på ny og på ny Fra et jordgulv stig skriket, fra palass i fra by Æ ser lykke og sorg, lar ei sky danne borg Mens ei tåre tar av i fra klarhetens hav I ei seng ligg ett par, leike mildt mor og far Månen blunke så blidt, sett det før sett det titt La dem elske de to, ja han lar dem få ro Lar en sky gli forbi, snur sæ bort for ei tid Over oss svever den samme månen Den gamle månen, den gode Over oss sveve'n den samme månen Den gamle månen, den gode Og te dæ som e ensom og trist no i kveld Snart så kjæm'en han venn din, når dagen går mot hell Og da blir dokk jo to, hils på hverandre no Høgt opp og langt ned det e vel sånn livet e Og du sveve avsted me den samme månen Den gamle månen den gode Ja, du sveve avsted me den samme månen Den gamle månen den gode Men over oss sveve'n den samme månen Den gamle månen, den gode Over oss sveve'n den samme månen Den gamle månen, den gode Over oss sveve'n den samme månen Den gamle månen, den gode Over oss sveve'n den samme månen Den gamle månen, den gode Over oss sveve..